Arbeidskrav 3: VURDERING FOR LÆRING
Vurdering av undervisningsform
Målet mitt var å presentere stilformene og legge frem og
forklare slik at elevene skulle få knagger å henge stilformene på
(sosialkognitiv læringsteori)
Jeg oppdaget at noen av elevene
«slukte» alt jeg sa og noterte i vei, mens andre datt ganske fort av. Min egen
vurdering etter gjennomføring var at jeg må passe på å snakke mindre. Temaet vi
hadde om, er noe jeg kan, og da har jeg en tendens til å snakke masse - gi mye informasjon. Det kan slå ut begge
veier, samtidig har man elever i begge ender av «skalaen». En prat med praksislærer
etterpå bekreftet mine tanker om det. Og spørsmålene som «hvordan gjøre dette
best mulig?», «hvordan nå ut til alle?», «hvordan få mer aktive elever?», «hva
kunne vært gjort annerledes?» dukket opp.
Praksislærer gjorde meg også oppmerksom på at jeg må være mer bevisst på å få med meg alle elevene og jobbe aktivt for det, og ikke så opptatt av å formidle det jeg har forberedt. Hun forklarte at mitt fokus var helt normalt i forhold til hvor jeg er i utdannelsen. Både gjennom det å bli trygg på å stå fremme i klasserommet og bli oppmerksom på at det er en viktig jobb. Hun gav meg skryt for at jeg gjorde det av og til, men at jeg kan forbedre det.
Jeg hadde et mål om å jobbe
«demokratisk» under presentasjonen: ha en dialog med elevene for å innlede samtaler
så de kunne overta stafettpinnen og at det dermed var lettere for dem å jobbe
videre, men her ser jeg at jeg kan bli bedre
Kartlegging av elevene og dialogen jeg
har med dem, er gode virkemidler jeg som lærer bør bruke for å vite hvordan jeg
skal legge opp undervisningen og vite hva som inspirerer elevene. Læreplanens
overordna del om tilpassa opplæring er viktig å ha med seg i all undervisning.
For å kartlegge elevene og for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring,
bør jeg gjennomføre en uformell vurdering. Det vil si gjennom observasjon og
samtaler med hver elev. Når jeg lette etter teori om temaet kom jeg over transaksjonsanalyse
i boken Profesjonspedagogikk av Ann Lisa Sylte
Jeg jobbet også ut ifra et
sosiokulturelt perspektiv, med å prøve «å få kunnskap til å utvikle seg gjennom
samspillet mellom mennesker» (Svanberg, 2009, s. 80). Jeg gjorde det
ved å presentere pensum, for så å stille elevene spørsmål og. Jeg spurte de for
eksempel om kjente igjen kaffekannen til Stelton (bilde fra formal stilform). Jeg
jobbet med å gi elevene trygghet og påfyll så deres «proksimale utviklingssone»
kan vokse sammen med Bruners «støttende stillas». (Imsen, Elevenes verden,
2020, ss. 200, 202). Måten jeg gjorde det på, var å først presentere
stilformene ved gi elevene informasjon, vise bilder og forklare, for så videre
gi dem oppgaver som skulle løses. Senere på dagen og dagene etterpå flettet vi
denne teorien inn i de praktiske arbeidene elevene lagde ved å stille elevene
spørsmål om hvilken stilform arbeidet de lagde var. Dermed måtte eleven tenke
og reflektere ut ifra informasjonen de nå hadde fått. Det var interessant å se
hvordan de responderte på det. Noen mer selvsikre enn andre, og noen stilte
svaret tilbake som et spørsmål.
Min opplevelse av å bli vurdert
Jeg opplevde det å få tilbakemeldinger og vurdering av praksisleder som konstruktivt og lærerikt. Dette var første gang jeg underviste og tilbakemeldingene hun gav, gav meg en pekepinn på hvordan jeg opplevdes for elevene og om det var noe jeg kan forbedre. Det er en god hjelp på veien videre og min selvstendige utvikling
Jeg syns praksislærer veiledet meg godt. Hun kom med innspill underveis i undervisningen og vi jobbet som et team. At hun poengterte at jeg må være obs på elevene framfor å undervise er akkurat det stikkordet jeg trenger for å komme meg videre i min «utviklingstrapp» (Bloom)
Som sagt var dette første gangen jeg underviste. Jeg var nervøs, men kom fort inn i en flytsone, som gjorde meg mer trygg. Men jeg vet jeg har mye å gå på ennå. Jeg syns det var veldig kjekt og givende, og det gav mersmak.
Oppsummering, vurdering for læring
«Vurdering for læring er all
vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring»
Vurdering for læring bygger
på fire viktige punkter og er hentet fra Vurdering
for læring (udir.no).
Elevers forutsetninger for å
lære kan styrkes dersom de:
- forstår hva de skal lære og hva som er
forventet av dem
- får tilbakemeldinger som forteller dem om
kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
- får råd om hvordan de kan forbedre seg
- er involvert i eget læringsarbeid ved blant
annet å vurdere eget arbeid og utvikling
Et annet ord for vurdering
for læring er altså fremovermelding eller formativ evaluering. Det er en
fantastisk måte å jobbe på, men den kan kreve mye av læreren og det krever en
bevisst og mottakelig elev.
Jeg ser at min praksisveileder har vært innom alle disse
fire punktene i tilbakemeldingene hun har gitt meg. Jeg oppfatter henne som veldig
bevisst på det, både ovenfor meg og elevene i klassen (jeg har observert henne
gi fremovermeldinger og sluttvurderinger som har inkludert fremovermeldinger
til elevene). Hun stilte meg spørsmål og gjorde meg bevisst på hva jeg kan
forbedre. Hun er rolig og trygg, og hun er et godt forbilde. Jeg oppfatter mye gjennom
hennes «tause» kunnskap og væremåte. Jeg
ser per nå at det er mye jeg skal lære og jeg klarer ikke gape over alt på en
gang.
Jeg må gå et steg av gangen og sakte
bevege meg oppover trappen min. Min viktigste oppgave nå er å opparbeide
erfaring, som kan gi meg trygghet og ro. Jeg føler praksislærer er til veldig
god støtte og hjelp. Dette var første gangen jeg underviste, og hun sa det var
veldig bra til å være det. Hun stiller spørsmål og hjelper meg på veien om å
bli bevisst. Jeg merker tydelig at jeg er på en sti, på vei til noe som jeg
ikke vet helt svaret på ennå, en fornemmelse av noe bra.
Min egen proksimale utviklingssone er
også i utvikling gjennom påfyll av teori og gjennom praksisen jeg gjennomførte.
Jeg tror det handler om å bli bevisst denne måten å jobbe på. Praksislærer roste meg for å bruke språket
aktivt, snakke med tydelig og behagelig stemme, i rett toneleie. Men som sagt
trenger jeg å jobbe mer med å få med meg alle/flere og være aktiv/engasjerende.
Noe vil nok komme automatisk når min nervøsitet forsvinner og jeg blir tryggere
i rollen, da vil jeg ikke være så «stiv og firkantet», men andre
undervisningsmetoder må jeg nok lære meg. En ting jeg kan gjøre for å skape
dialog med elevene er å stille mer spørsmål underveis, kanskje også innlede med
et spørsmål. Og snakke direkte til utvalgte. Være taktisk i hvem jeg henvender
meg til i forhold til situasjonen for å få flere med og vise at jeg ser alle.
Jeg syns vurdering for læring er en
veldig god måte å jobbe på og jeg kjenner jeg liker det. Bevisstgjøringen den
gir, og oppmuntringen den kan være med på å skape hos den enkelte. Så gjelder
det å formidle på en måte som når mottakeren og som forhåpentligvis inspirerer.
Det er gjennom språket og dialogen vi bruker at vi oppfatter, forstår,
reflekterer, lærer og utvikler oss videre.
Kilder
Andersen, K. (2003). Innføring i mesterlære,
yrkesdidaktikk og veiledning (1. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Hiim, H., & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging
for yrkesfaglærere (3. utg.). Oslo: Gyldendal.
Imsen, G. (2016). Lærerenes verden. Oslo:
Universitetsforlaget.
Imsen, G. (2020). Elevenes verden (6. utg.).
Oslo: Universitetsforlaget.
Lovdata.
(2020, juni 29). Hentet fra Lovdata.no:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5
Svanberg, R. (2009). La Stå! (1. utg.). Oslo:
Gyldendal Norske Forlag.
Sylte, A. (2018). Profesjonspedagogikk (2.
utg.). Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS.
Utdanningsdirektoratet. (2020, desember 19). Hentet fra udir.no:
https://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/Om-temaene-i-Elevundersokelsen/Vurdering-for-laring/















Hei Anne Marie
SvarSlettUtrolig spennende at du skrev om første gang du underviste, fikk følelsen av den nervøsiteten du beskriver, som jeg hadde selv første gang. Heldigvis mykner man fort opp etter noen ganger.
Dette var en fin blogg og lese, likte godt at du hadde med eksempler fra power pointen du viste frem i klassen din. På denne måten klarer jeg lettere å se for meg hva du beskriver. Det ser ut så du har brukt litt tid på denne oppgaven.
Jeg likte spesielt godt når du skriver om elever som detter av og hvordan man kan engasjere hele klassen, dette er interessant og lærerikt for meg. Dette er nok en utfordring for veldig mange lærere.
Læreren ga deg skryt for at du av og til fikk med deg alle elevene, her kunne jeg tenke meg å vite hvordan du gjorde det, eller hva du gjorde.
SvarSlettHei Anne Marie.
Du har skrevet en god blogg, og jeg likte godt å lese den. Jeg følte jeg ble dratt inn i klasserommet, og fikk god forståelse av hvordan du opplevde denne undervisningssettingen. Den nervøsiteten du beskriver er nok gjenkjennbart for de alle fleste av oss, meg inkludert. Det er sant som du skriver at det vil nok gi seg etter hvert som vi blir tryggere i gamet. Jeg likte hvordan du beskrev oppgaven og hva du underviste i, og jeg likte spesielt godt at du hadde lagt inn gode bilder fra powerpointen som eksempler. Det letter alltid en leseopplevelse å brekke opp med bilder. Det faglige innholdet i oppgaven din er bra, og du trekker teorien fint og naturlig inn. Et punkt jeg kan kjenne meg godt igjen i er utfordringen du beskriver med å treffe hele «publikumet». Det er vanskelig når man har elever som er i begge ender av skalaen. Om du fikk noen tips til hvordan lykkes bedre på dette området, utover det du allerede skriver, kunne jeg godt tenke meg å høre mer om det, ettersom det er en problemstilling er regner med vi alle møter på som pedagoger. Alt i alt, en veldig god blogg og god lesning. Godt jobba! Mhv Hanne