Arbeidskrav 3: VURDERING FOR LÆRING

Presentasjon av vurderingssituasjonen

Vurderingssituasjonen som jeg har tatt utgangspunkt i, er undervisning som jeg gjennomførte på Vg2, blomsterdekoratør i begynnelsen av november 2020, der praksislærer gav meg tilbakemeldinger etterpå. Dette var aller første gang jeg underviste. Oppgaven min var å presentere stilformene som eksisterer innenfor blomsterarbeider. Undervisningen skjedde i klasserommet, og det var praksisveileder/lærer i klassen som gjennomførte vurderingen av meg. Vurderingen var uformell og i det store bildet (totalen av all praksis) vil jeg si at dette er en formativ evalueringsform. Formativ evalueringsform vil si å gi konstruktive tilbakemeldinger underveis og går under det vi kaller «vurdering for læring».

Undervisningen foregikk ved at jeg hadde forberedt en PowerPoint-presentasjon som jeg viste for klassen, mens jeg snakket om de forskjellige stilformene. Presentasjonen inneholdt både tekst og bilder. Når presentasjonen var ferdig, fikk elevene i oppgave å finne kriteriene for stilformene ved å innhente mer informasjon selv. De fikk også oppgave å sammenligne to malerier (forklare likheter/ulikheter) og lage skisser til et blomsterarbeid fra en selvvalgt stilform. Temaet i presentasjonen er en del av læringsmåla og dette er noe elevene vil bruke bevisst og ubevisst alltid. -Uansett hva de lager av blomsterarbeider senere, vil en av stilformene alltid være presentert.

 

Stikkord om stilformen som skulle gi elvene informasjon og påfyll.

Stilformen i praksis i samfunnet vårt: gjennom arkitektur, interiør og bilder.

Vurdering av undervisningsform

Målet mitt var å presentere stilformene og legge frem og forklare slik at elevene skulle få knagger å henge stilformene på (sosialkognitiv læringsteori) (Imsen, Elevenes verden, 2020, s. 118). Jeg trakk paralleller til det «virkelige» liv; med arkitektur og design vi omgir oss med i dag og ting som er i samfunnet rundt oss generelt, for å gi dem ytre stimuli og for å «åpne døra for selvmotivering» (Imsen, Elevenes verden, 2020, s. 118).

Jeg oppdaget at noen av elevene «slukte» alt jeg sa og noterte i vei, mens andre datt ganske fort av. Min egen vurdering etter gjennomføring var at jeg må passe på å snakke mindre. Temaet vi hadde om, er noe jeg kan, og da har jeg en tendens til å snakke masse -  gi mye informasjon. Det kan slå ut begge veier, samtidig har man elever i begge ender av «skalaen». En prat med praksislærer etterpå bekreftet mine tanker om det. Og spørsmålene som «hvordan gjøre dette best mulig?», «hvordan nå ut til alle?», «hvordan få mer aktive elever?», «hva kunne vært gjort annerledes?» dukket opp.

Praksislærer gjorde meg også oppmerksom på at jeg må være mer bevisst på å få med meg alle elevene og jobbe aktivt for det, og ikke så opptatt av å formidle det jeg har forberedt. Hun forklarte at mitt fokus var helt normalt i forhold til hvor jeg er i utdannelsen. Både gjennom det å bli trygg på å stå fremme i klasserommet og bli oppmerksom på at det er en viktig jobb. Hun gav meg skryt for at jeg gjorde det av og til, men at jeg kan forbedre det.

Stikkord om formbinderi/klassisk stilform

Hvordan formbinderi/klassisk stilform fremtrer i blomsterarbeider og arkitektur.

Jeg hadde et mål om å jobbe «demokratisk» under presentasjonen: ha en dialog med elevene for å innlede samtaler så de kunne overta stafettpinnen og at det dermed var lettere for dem å jobbe videre, men her ser jeg at jeg kan bli bedre (Imsen, Lærerenes verden, 2016, s. 161). Når jeg henvendte meg til elever fikk jeg noen ganger korte, likegyldige svar som ikke bød på noen videre dialog. Andre ganger fikk jeg mer positivitet og et inntrykk av ønske om dialog, men at eleven manglet ord. Kanskje var de mer opptatt av å ta imot informasjon. Jeg følte jeg hadde tillitt til elevene og respekten var gjensidig. Men hvordan kan jeg engasjere dem? Det er en «lett» jobb å stå fremme og presentere noe. Den vanskelige jobben er å engasjere og få dem med på reisen og få de med så de tar aktiv del i sin reise og utvikling.  Her er elevene selvfølgelig i forskjellig grad, noen er lette å få med, mens hos andre krever en mye større innsats fra læreren. Noen vil lære, mens andre ikke bryr seg eller ser poenget. Her er dialogen med elevene viktig, finne utav hvem de er og hva de liker. Hva trigger den enkelte for å oppnå læring? Hvordan kan jeg som lærer bruke det for å få dem engasjert? «For å forstå, legge til rette for læring og kunne improvisere i læringsprosessen, trenger jeg å forstå hva læring er» (Sylte, 2018, s. 143).

Kartlegging av elevene og dialogen jeg har med dem, er gode virkemidler jeg som lærer bør bruke for å vite hvordan jeg skal legge opp undervisningen og vite hva som inspirerer elevene. Læreplanens overordna del om tilpassa opplæring er viktig å ha med seg i all undervisning. For å kartlegge elevene og for å kunne legge til rette for tilpasset opplæring, bør jeg gjennomføre en uformell vurdering. Det vil si gjennom observasjon og samtaler med hver elev. Når jeg lette etter teori om temaet kom jeg over transaksjonsanalyse i boken Profesjonspedagogikk av Ann Lisa Sylte (Sylte, 2018, s. 204). Et veldig godt verktøy vi kan bruke som hjelpemiddel i kartleggingsprosessen. Jeg ser i ettertid at jeg ikke kjente elevene godt nok og kunne ikke dra nytte av deres erfaringer og interesser i presentasjonen (Hiim & Hippe, 2009, s. 105).

Jeg jobbet også ut ifra et sosiokulturelt perspektiv, med å prøve «å få kunnskap til å utvikle seg gjennom samspillet mellom mennesker» (Svanberg, 2009, s. 80). Jeg gjorde det ved å presentere pensum, for så å stille elevene spørsmål og. Jeg spurte de for eksempel om kjente igjen kaffekannen til Stelton (bilde fra formal stilform). Jeg jobbet med å gi elevene trygghet og påfyll så deres «proksimale utviklingssone» kan vokse sammen med Bruners «støttende stillas». (Imsen, Elevenes verden, 2020, ss. 200, 202). Måten jeg gjorde det på, var å først presentere stilformene ved gi elevene informasjon, vise bilder og forklare, for så videre gi dem oppgaver som skulle løses. Senere på dagen og dagene etterpå flettet vi denne teorien inn i de praktiske arbeidene elevene lagde ved å stille elevene spørsmål om hvilken stilform arbeidet de lagde var. Dermed måtte eleven tenke og reflektere ut ifra informasjonen de nå hadde fått. Det var interessant å se hvordan de responderte på det. Noen mer selvsikre enn andre, og noen stilte svaret tilbake som et spørsmål.

        Kunne undervisningen foregått annerledes? På dette stadiet var det viktig å presentere det som elevene skulle lære, så det følte jeg ble gjort riktig. Det ble gjort i en form av «mesterlære» (Andersen, 2003, s. 23), med et aktivt språk, samtidig som det var dialogbasert. Elevene trenger å få dette påfyllet for at de skal komme videre i sin utvikling. Jeg tenker at kraften til læring ligger i hvordan vi jobber med stoffet videre. Stille spørsmål og snakke, slik jeg gjorde med elevene (forklart over), for å være med på å gi elevene et «blomsterspråk», på samme måte trenger jeg å få et «lærerspråk» (Imsen, Elevenes verden, 2020, ss. 225-227), («learning by doing» (Imsen, Elevenes verden, 2020, s. 45) .

Presentasjon av transparent stilform

Hvordan stilformen omgir oss

Blomsterarbeider i transparent stilform

Min opplevelse av å bli vurdert

Jeg opplevde det å få tilbakemeldinger og vurdering av praksisleder som konstruktivt og lærerikt. Dette var første gang jeg underviste og tilbakemeldingene hun gav, gav meg en pekepinn på hvordan jeg opplevdes for elevene og om det var noe jeg kan forbedre. Det er en god hjelp på veien videre og min selvstendige utvikling (Hiim & Hippe, 2009, ss. 122-127).

Jeg syns praksislærer veiledet meg godt. Hun kom med innspill underveis i undervisningen og vi jobbet som et team. At hun poengterte at jeg må være obs på elevene framfor å undervise er akkurat det stikkordet jeg trenger for å komme meg videre i min «utviklingstrapp» (Bloom) (Imsen, Lærerenes verden, 2016, ss. 336-337). Jeg følte det var en metakognitiv prosess, da hun stilte spørsmål og gjorde meg oppmerksom på de elevene som «datt av». Hun gav meg ingen svar, gjorde meg kun oppmerksom. Jeg ser at jeg er i en prosess både når det gjelder mine indre og ytre faktorer. En indre reise og bevisstgjøring i forhold til hva jeg sier og hvordan jeg oppfatter andre mennesker og på det ytre planet i forhold til hvordan jeg handler og hvordan jeg blir oppfattet (Imsen, Elevenes verden, 2020, s. 63) . «Læringsteori handler om å forstå hvordan læring foregår, hva som påvirker læringsprosessen, og hvordan du som lærer kan bidra til økt læring» (Sylte, 2018, s. 143). Det er akkurat det jeg føler jeg jobber med nå.

            Som sagt var dette første gangen jeg underviste. Jeg var nervøs, men kom fort inn i en flytsone, som gjorde meg mer trygg. Men jeg vet jeg har mye å gå på ennå. Jeg syns det var veldig kjekt og givende, og det gav mersmak.

Oppgavene elevene skulle jobbe med etter min presentasjon

Oppgave 2:

"Brudeferden i Hardanger" av Tidemand og Gude

"Sommer og lekende barn" av Nikolai Astrup

Oppgave 3: Transparent stilform, dekorert hjerte (lånt av elev)

Oppsummering, vurdering for læring

«Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Alle elever har rett til underveisvurdering, på lik linje med sluttvurdering (Lovdata, 2020). Det skal være med å bidra til lærelyst, og når kompetansemålene er tydelig presentert vet elevene hva som skal læres. Fremovermeldingene er et av verktøyene for å komme i mål og oppnå kompetansemålene.

Vurdering for læring bygger på fire viktige punkter og er hentet fra Vurdering for læring (udir.no).

Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. får råd om hvordan de kan forbedre seg
4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

 

Et annet ord for vurdering for læring er altså fremovermelding eller formativ evaluering. Det er en fantastisk måte å jobbe på, men den kan kreve mye av læreren og det krever en bevisst og mottakelig elev.

            Jeg ser at min praksisveileder har vært innom alle disse fire punktene i tilbakemeldingene hun har gitt meg. Jeg oppfatter henne som veldig bevisst på det, både ovenfor meg og elevene i klassen (jeg har observert henne gi fremovermeldinger og sluttvurderinger som har inkludert fremovermeldinger til elevene). Hun stilte meg spørsmål og gjorde meg bevisst på hva jeg kan forbedre. Hun er rolig og trygg, og hun er et godt forbilde. Jeg oppfatter mye gjennom hennes «tause» kunnskap og væremåte.  Jeg ser per nå at det er mye jeg skal lære og jeg klarer ikke gape over alt på en gang.

Jeg må gå et steg av gangen og sakte bevege meg oppover trappen min. Min viktigste oppgave nå er å opparbeide erfaring, som kan gi meg trygghet og ro. Jeg føler praksislærer er til veldig god støtte og hjelp. Dette var første gangen jeg underviste, og hun sa det var veldig bra til å være det. Hun stiller spørsmål og hjelper meg på veien om å bli bevisst. Jeg merker tydelig at jeg er på en sti, på vei til noe som jeg ikke vet helt svaret på ennå, en fornemmelse av noe bra.

Min egen proksimale utviklingssone er også i utvikling gjennom påfyll av teori og gjennom praksisen jeg gjennomførte. Jeg tror det handler om å bli bevisst denne måten å jobbe på.  Praksislærer roste meg for å bruke språket aktivt, snakke med tydelig og behagelig stemme, i rett toneleie. Men som sagt trenger jeg å jobbe mer med å få med meg alle/flere og være aktiv/engasjerende. Noe vil nok komme automatisk når min nervøsitet forsvinner og jeg blir tryggere i rollen, da vil jeg ikke være så «stiv og firkantet», men andre undervisningsmetoder må jeg nok lære meg. En ting jeg kan gjøre for å skape dialog med elevene er å stille mer spørsmål underveis, kanskje også innlede med et spørsmål. Og snakke direkte til utvalgte. Være taktisk i hvem jeg henvender meg til i forhold til situasjonen for å få flere med og vise at jeg ser alle.

Jeg syns vurdering for læring er en veldig god måte å jobbe på og jeg kjenner jeg liker det. Bevisstgjøringen den gir, og oppmuntringen den kan være med på å skape hos den enkelte. Så gjelder det å formidle på en måte som når mottakeren og som forhåpentligvis inspirerer. Det er gjennom språket og dialogen vi bruker at vi oppfatter, forstår, reflekterer, lærer og utvikler oss videre.

 

 

Kilder

Andersen, K. (2003). Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning (1. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hiim, H., & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (3. utg.). Oslo: Gyldendal.

Imsen, G. (2016). Lærerenes verden. Oslo: Universitetsforlaget.

Imsen, G. (2020). Elevenes verden (6. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Lovdata. (2020, juni 29). Hentet fra Lovdata.no: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5

Svanberg, R. (2009). La Stå! (1. utg.). Oslo: Gyldendal Norske Forlag.

Sylte, A. (2018). Profesjonspedagogikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS.

Utdanningsdirektoratet. (2020, desember 19). Hentet fra udir.no: https://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/Om-temaene-i-Elevundersokelsen/Vurdering-for-laring/